Regjeringen la frem forslag om en ny lov om bærekraftig finans den 4. juni 2021. Lovforslaget gjennomfører EU-forordninger om offentliggjøringskrav og en taksonomi for bærekraftig økonomisk aktivitet. AIF-forvaltere blir underlagt loven, og et alternativt investeringsfond (AIF) defineres i loven som et finansielt produkt. 

Formålet med loven er å vri private investeringer i bærekraftig retning. Det skal bli lettere å investere bærekraftig, ved å sikre en felles forståelse av hva som kan kalles grønt eller bærekraftig i finansmarkedene.

Finanstilsynet skal føre tilsyn med foretakenes etterlevelse av lovkravene. 

EUs offentliggjøringsforordning pålegger finansmarkedsdeltakere (foretak i finansiell sektor som har porteføljeforvaltning som del av sin virksomhet, herunder AIF-forvaltere), og finansrådgivere (herunder AIF-forvaltere som yter investeringsrådgivning), å opplyse om hvordan hensynet til bærekraftrisiko er integrert i risikovurderinger og investeringsrådgivning. Foretakene og rådgiverne skal også opplyse om eventuelle negative bærekraftvirkninger av investeringsbeslutningene. 

De fleste av kravene i forordningen trådte i kraft 10. mars 2021 i EU. Reglene i forordningen om periodisk rapportering skal tre i kraft 1. januar 2022. Det er uavklart hvorvidt reglene gjelder registrerte AIF-forvaltere uten konsesjon*. Innen EU hvor reglene trådte i kraft 10. mars, har noen registrerte AIF-forvaltere valgt å implementere reglene, mens andre har valgt å vente til det kommer en avklaring fra regulatoriske myndigheter.

EUs taksonomiforordning etablerer rammeverket for et klassifiseringssystem (taksonomi) for bærekraftig økonomisk aktivitet. Det blir krav om at de som tilbyr investeringsprodukter, må opplyse om hvor stor andel av underliggende investeringer som er bærekraftige etter taksonomien når produktet markedsføres som grønt eller bærekraftig. Europakommisjonen skal fastsette utfyllende regler med nærmere kriterier for hvilke aktiviteter som skal kunne regnes som bærekraftige. Det første settet med kriterier ble lagt frem i april, og skal gjelde fra 1. januar 2022. 

Taksonomiforordningen fastsetter at tilleggskravene i offentliggjøringsforordningen som angår miljømålene i taksonomiforordningen skal gjelde dels fra 1. januar 2022 og dels fra 1. januar 2023. Kommisjonen skal innen 30. desember 2022 vurdere hvordan forordningen har virket

Konsekvens for AIF-forvaltere

AIF-forvalter skal på sine nettsteder offentliggjøre opplysninger om sine retningslinjer for integrering av bærekraftrisikoer i sin investeringsbeslutningsprosess. AIF-forvalter må også offentliggjøre og ajourføre opplysninger om de tar hensyn til de viktigste negative konsekvensene av investeringsbeslutninger for bærekraftfaktorer eller ikke. Dersom det ikke tas slike hensyn, må det klart begrunnes og opplyses om når man eventuelt skal ta hensyn til negative konsekvenser, dersom relevant. Loven stiller ytterligere detaljerte minimumskrav til opplysningene.

Utkast til lov gir utvidede krav til store selskaper, blant annet når det gjelder krav til erklæringer, informasjon på finansproduktnivå og krav til informasjon i selskapsrapportering. Plikten gjelder minimum banker, forsikringsforetak og noterte foretak med mer enn 500 ansatte (foreløpig grense). Finansmarkedsdeltaker som er morselskap i et stort konsern, hvor konsernet på konsolidert grunnlag har mer enn 500 ansatte, skal på sine nettsteder offentliggjøre og holde a jour en erklæring om sine retningslinjer for behørig aktsomhet med hensyn til de viktigste negative konsekvensene av investeringsbeslutninger for bærekraftfaktorer. 

AIF-forvalter som yter investeringsrådgivning, skal på sine nettsteder offentliggjøre opplysninger om sine retningslinjer for integrering av bærekraftrisikoer i sin investeringsrådgivning. Videre må det gis ajourførte opplysninger om man tar hensyn til de viktigste negative konsekvenser for bærekraftfaktorer eller ikke, og dersom relevant i tilfelle når de har til hensikt å ta hensyn til slike negative konsekvenser. 

Som finansmarkedsdeltaker og eventuelt finansrådgiver skal AIF-forvalter i sin godtgjørelsespolitikk ta med opplysninger om hvordan politikken er forenlig med integrering av bærekraftrisikoer, og offentliggjøre dette på sitt nettsted.

Før avtale eller kontrakt inngås, må AIF-forvalter legge frem opplysninger om hvordan bærekraftrisikoene er integrert i deres investeringsbeslutninger, og resultatene av de sannsynlige konsekvensene av bærekraftrisikoen for avkastningen på det finansielle produkter, dvs AIF-fondet, de tilbyr. Dersom bærekraftrisikoen ikke anses relevant, må det gis en klar og kortfattet redegjørelse om årsakene til dette. Det er en tilsvarende bestemmelse for investeringsrådgivning. For AIF-forvalter skal opplysningene gis sammen med opplysninger til investorene/prospekt. 

Dersom et finansielt produkt, det vil si et alternativt investeringsfond (AIF) fremmer miljømessige og/eller sosiale egenskaper, forutsatt at selskapene som det investeres i følger god styringspraksis, stilles det krav til opplysninger om hvordan disse egenskapene oppnås. Det må også opplyses om eventuell utpekt indeks (inkl metode) som referanseverdi underbygger disse egenskapene. Dersom et AIF har bærekraftig investering som mål (uten utpekt indeks som referanseverdi), må det redegjøres for hvordan målet skal nås. Tilsvarende må det opplyses om eventuelle klimamål. Europeiske tilsynsmyndigheter har utarbeidet utkast til tekniske reguleringsstandarder for dette.

Dersom en AIF-forvalter tilbyr et AIF som fremmer miljømessige eller sosiale forhold eller som har bærekraftig investering som mål, skal forvalteren på sin nettside gi ajourført informasjon om dette per fond. Tilsvarende må forvalteren gi informasjon i årsrapporten. Det stilles også krav til at markedsføring ikke er i strid med forordningen. 

Nytt direktiv om selskapsrapportering om klima- og bærekraftrelaterte forhold

EU kommisjonens forslag til nytt direktiv om selskapsrapportering om klima- og bærekraftrelaterte forhold («Corporate Sustainability Reporting Directive», CSRD), foreslås å innføre krav om revisjon av bærekraftrapporteringen, og digitalisering av informasjonen som rapporteres. Kravene om revisjon og digitalisering er foreslått å gjelde også for rapporteringen foretakene skal gjøre etter taksonomiforordningen artikkel 8. Etter Kommisjonens forslag skal de nye kravene gjelde fra 2023. 

Økte krav til store selskaper som gjelder fra 1. juli 2021 i Norge

Den 13.april 2021 ble det vedtatt tilleggskrav i regnskapsloven §3-3c når det gjelder bærekraft. Store foretak skal utarbeide en redegjørelse om samfunnsansvar som minst omhandler miljø, sosiale forhold, arbeidsmiljø, likestilling og ikke-diskriminering, overholdelse av menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser. Opplysningene skal gis i det omfang som er nødvendig for å forstå foretakets utvikling, resultat og stilling og konsekvenser av foretakets virksomhet.

Redegjørelsen skal gis i årsberetningen eller i annet offentlig tilgjengelig dokument.

Kravene gjelder store selskaper slik de er definert i regnskapsloven §1-5, dvs selskaper som ikke er små etter regnskapslovens § 1-6 (som møter minst to av kravene: mer enn MNOK 70 i omsetning, mer enn MNOK 35 i balansesum og mer enn gjennomsnittlig antall ansatte i året på 50). Plikten omfatter blant annet alle allmenaksjeselskaper, foretak som har utstedt noterte aksjer, egenkapitalbevis eller rentepapirer og banker, uavhengig av størrelse. Endringene i regnskapsloven trer i kraft 1. juli 2021.

*Etter publikasjon av denne artikkelen har vi forespurt Finanstilsynet (FT), og har fått tilbakemelding på at FT har tolket Disclosure Regulation og den norske offentliggjøringsforordningen slik at den omfatter både AIF-forvaltere med autorisasjon og registrerte AIF-forvaltere. Utgangspunkt er derfor at registrerte AIF-forvaltere også faller inn under forordningen, men FT vil legge vekt på eventuelle uttalelser fra EU-Kommisjonen om spørsmålet. 

Kontakt:

Permian: post@permian.no

Rita Granlund: rita.granlund@permian.no

Anna Berntson: anna.berntson@permian.se